Kvinnebevegelsen jubler!
Det utarbeides i disse dager et nytt lovverk som sikter på å utjevne forskjellene mellom menn og kvinner på det biologiske området. Bergens-jenta Åse Berit Høyland som står i spissen for kvinneforeningen 100% likhet mellom menn og kvinner, uttaler til eAvisa at de sikter mot et samfunn der menn og kvinner er 100% likestilt både når det gjelder samfunnsliv og biologi.
– Dette er ikke mer enn rett og rimelig, sier Høyland da vi henvender oss til henne for å få en utdypende uttalelse angående det nye lovverket.
En stor seier for både kvinner og menn!
– Dette er ikke mindre enn en gigantisk seier for begge kjønn, sies det da vi spør om deres reaksjon på dette lovutkastet, som nå antas å få stort flertall i alle partier på Stortinget …med unntak av KrF., som heller vil ha øket barnetrygden.
Lovforslaget begrunnes med at å oppnå full likestilling, er den enkeltsaken som er aller viktigst i samfunnsutviklingen i dag.
Hormonbehandling for menn
Da vi spør hvordan dette skal utføres i praksis, henvises det til utkastet til forarbeidene til lovverket som er under hurtigbehandling og bearbeidelse allerede i dag. Det handler om at alle hankjønn skal få full lovpålagt hormonbehandling fra de fyller 12 år. Dette vil igjen medføre at disse vil utvikle en mannlig form for menstruasjon. Hormonet påvirker hjernen på et vis som medfører store humørsvingninger, magekramper, svettetokter og i overkant av en ukes blødninger fra penis.
Høyland påpeker at med dette vil også menn bli noe mindre produktive en uke i måneden. I tillegg vil menn også få gjennomgå det helvetet som alle kvinner har gjennomgått i all tid. Dette vil etter hennes mening og fjerne insentivet til å betale menn høyere lønn enn kvinner, da de nå lengre ikke blir mer produktive. Da vil det nå kun værer røyking og alkoholinntak i arbeidstiden, som kan bygge opp under argumentet for forskjeller i lønn.
Det økonomiske aspektet
På vårt spørsmål om dette ikke er samfunnsøkonomisk uforsvarlig, repliserer Høyland med at kampen for likhet mellom kjønnene er viktigere enn både samfunnsøkonomien og hensynet til miljøet. Eventuelle samfunnsmessige kostnader bør kunne dekkes gjennom økte bompengesatser, og en særavgift på de nye urinrørstampongene for blødende menn.
