Får med tre dieselbiler fra Oslo vest «med på lasset».
Slobodan «Slobby» Garazchejeck overtar flere Norske pelsdyroppdrett. Hele driften flyttes til Romania, langt vekk fra Mattilsynet og Norske husdyrregler. Slobodan opplever selv avtalen som arv og ikke kjøp. «Regjeringen i Norge betaler jo bonden» jubler han.
Med tolk på telefon fra Craiova i Bulgaria forteller han at han ikke kan vente på å få de Norske burdyrene inn på gården sin. Han har laget bur til dem selv, og tror både rev og mårdyrene vil nyte godt av varmere klima. Han har lovet dem middagsrester å spise og stell etter beste evne. Han er redd det blir litt trangt i begynnelsen, men vet at pelsetterspørselen i sør- og øst-Europa er så stor at han skal få bestanden fort ned på et fornuftig nivå. Hvis ikke det går, har han en nabo med kyllingfarm som «kan stappe inn» noen flere dyr hos seg.
Forstår ikke Norske regler
Tolken forteller at Solbodan ikke forstår norske regler, men gleder seg når forbudet mot både pelsdyrhold og fossilkjøretøy i Oslo trer i kraft om få år. Han har også kjøpt opp noen dieselbiler fra frustrerte familiefedre i Oslo som ikke orker mer av mobbingen, men heller ikke kan flytte fordi rekkevidden på nummer-to-bilen ikke tillater pendling til jobb. «De har fått penger for bilen fra forsikringsselskapet» forteller han: «Vi bare henter dem på natten og kjører dem hjem»
«Disse er gamle kunder og kjente og stoler på meg», forteller Slobby, som omtaler seg selv om utdannet pengeinnkrever uten særlig erfaring fra hverken verkstedsindustrien, og samtidig heller «lysegrønn» agronom.
Vært i Norge før
Slobodan tok det han selv omtaler som det norske etternavnet Garazchejeck før han dro til Norge sist. I 2011 dro han til Norge første gang, i et forsøk på det han selv kaller «å bli en del av det norske trygdesystemet». Håpet var å bli permittert fra Olje- og Service-bransjen, der han så en forestående krise. Jobben han takket ja til viste seg å være en stor misforståelse. Verkstedet han fikk jobb ved var vel og bra i service-bransjen. Selv om verkstedet på Oslos østkant også gjorde oljeskift, var hovedbeskjeftigelsen bilvask og lønna 62 kroner timen.
De sosiale godene og permisjonsvarsel så han ikke noe til, men derimot endte hele Norge-drømmen i et ublidt møte med Skatt Øst og en utkastelse senere samme år. At han nå får en «liten bit av Norge» en gang til synes han er helt fantastisk. Slobby avslutter intervjuet med å poengtere at han egentlig ikke er noe særlig glad i dyr, men at han skal gjøre det han kan for å «venne pelsdottene av med fine norske vaner».
